Nå kom bøkene.

av Aslak Berby in 29 september, 2009
Kategorier 1

I dag kom endelig bøkene fra Lulu.com. Jeg må si jeg var imponert over kvaliteten på papir og omslag. Lang bedre en jeg hadde forventet.

Men jeg innser at jeg må gjøre noe med utseende på omslaget

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reisen til det ukjente – Del 3

av Aslak Berby in 29 september, 2009
Kategorier Reisen til det ukjente

Dette er tredje delen av det jeg har skrevet. Det lønner seg å begynne på del 1 først. (Se kategori link i bunn eller topp avhengig av om du er på forsiden eller ikke)

BTW: Noen som leser dette i det hele tatt?

======================

«Ikke vet jeg, men jeg har sett den ene hærstyrken etter den andre marsjere ut. Aner ikke hvor de skal, men imponerende er de.» Han stopper opp et øyeblikk og demper stemmen. «Jeg har ikke vært hjemme på fem år og jeg frykter at Teor ikke vil være så veldig glad for å se meg.»

Eivind ser skeptisk på han, men sier ingen ting.

Apoes trekker frem en sølvmynt som han legger på disken. «Jeg vil at han skal vite at jeg kommer, men ikke at jeg har gitt han en advarsel. Dersom du har den rampen av en guttunge rundt kunne du kanskje sendt han oppover for å advare Teor.» Han skyver sølvmynten mot Eivind. «Det er viktig at du sier det til han på en måte slik at det er du som vil advare han, ikke jeg.» Han trekker frem en mynt til. «Og her en du kan gi til guttungen din for jobben.» Han skyver den også over til Eivind.

Eivind kikker på myntene før han ser på Apoes mens han tydelig funderer på hva han skal gjøre. To sølvmynter er mye og hva bryr han seg. Det er mørkt, men det har ikke akkurat stoppet guttungen hans før. Han nikker og tar de to myntene og forsvinner ut på bakrommet. Der blir det tydelig snakket sammen litt, men det er for svakt til at Apoes hører hva som blir sagt. Han går og setter seg ved et bord med ølen sin. Her kan han se ut mot stallen, og omtrent samtidig som Eivind kommer tilbake flyr en tenåring ut i stallen og saler opp en hest før han setter ut i mørket videre opp veien.

Apoes smiler for seg selv. Han lurer på hva Teor vil si når han får nyss om at han er i omegnen. Blid er vel ikke akkurat den rette beskrivelsen. Nå er det vel ikke Teor som er det største problemet egentlig, men den tafatte sønnen hans Tarvor. Teor har betraktelige større ambisjoner for sin sønn enn det Tarvor selv har. Det største problemet er at uansett hvor mye Teor har brukt sin innflytelse, klarer han ikke å få Tarvor i en bedre posisjon enn det Apoes selv har klart å få til på egenhånd. Dette frustrerte Teor så mye at han truet med å drepe Apoes om han ikke trakk seg til siden. Apoes nektet å gå med på et så urimelig krav, men et av rådets menn anbefalte Apoes å søke videre kunnskap i hovedstaden. Han fikk flere referanser og masse nyttige tips om hvordan han kunne øke sin egen kunnskap og senere innflytelse på en måte som vil gjøre at ingen kan måle seg med han. I senere tid har Apoes lurt på om dette ble gjort for å få han i trygghet for Teor, eller om det lå noen dypere tanker bak. Egentlig spiller det ikke noen rolle. Han har lært mye og ville ikke vært de årene foruten om han måtte velge om igjen. Han dro ut første gang da han var femten. Allerede da hadde han et lettere forhold til Evina. Dette forholdet har utviklet seg stadig mer de gangene han har vært hjemme. Men sist gang han dro ut, visste han det ville bli lenge til neste gang de møttes, og de ga hverandre et troskapsløfte.

Egentlig skulle de ha giftet seg som sekstenåringer om de skulle fulgt tradisjonen, men dette hadde det ikke blitt noe av. Teor hadde sørget for å stikke nok kjepper i hjulene til at dette ikke gikk. Dette mest fordi han ville at Tarvor skulle gifte seg med Evina som er en flott og sterk kvinne. Men det aller viktigste for Teor er at hun er datter til høvdingen for den lokale Naradiestammen og dermed vil overta som overhode når den tiden kommer. Det vil si, den tid er kommet. Apoes har hørt at Evina sin far gikk bort for to år siden. Dette gjør nok presset fra Teor enda sterkere.

Før han rekker å tenke noe videre kommer Eivind med maten. Det er rikelig med mat, og Apoes spiser seg god og mett. Når han er ferdig med maten tømmer han i seg det siste av ølet og rusler bort til disken med tallerkenen og muggen. Han legger to shilling på disken og lurer på om det er nok for maten. Eivind kikker fort bort på dem før han nikker og ønsker han lykke til.

Apoes går ut i stallen igjen. Han blir hilst velkomment med et vrinsk. Det er tydelig at hesten har fått igjen litt av gløden. Den er nok fortsatt meget sliten og fortjener en skikkelig hvil, men det får komme senere. Apoes gjør den klar igjen og setter på salen før han leier den ut. Her tar han en siste sjekk på salveskene for å se at alt er der det skal være. Når dette er gjort, trår han forsiktig opp i salen og lar den lunte nordover ut av byen. Igjen må han gjennom en port før han kommer ut, men denne gangen blir han i alle fall ikke stoppet. Det står bare en og glaner på han fra siden. Apoes hilser på vei ut og får bare et grynt til svar. På utsiden setter han opp farten litt. Han vil ikke slite ut hesten igjen, men kan ikke bruke evigheter heller på å nå målet sitt.

Etter nesten fem minutters ridning når han det siste krysset. Her går det en mindre vei innover i skogen. Han tar av her og følger denne videre. Den bukter seg innover i dalen mens den følger en rolig bekk. Det som er igjen av skogen er ganske glissent, men litt kraftigere på sørsiden enn på nordsiden av veien. Det er tydelig at denne veien er i bruk, men i langt mindre grad enn den han tok av fra.

Når han er i trygg avstand fra den litt større veien stopper han opp og stiger av hesten. Han vet ikke hva Teor kommer til å gjøre når han får vite at han er på vei tilbake, men han har en anelse. Fra salveskene henter han opp to sterke armbånd av lær som han tar på seg, videre har han en meget lett ringbrynje som han tar på under vesten han går med. Den vil ikke stoppe mye, men akkurat nok til å ikke bli kuttet opp ved et enkelt treff. Til slutt pakker han opp et tveegget langsverd. Dette er svøpt i et rødt sjal og ser ut som en bunt med tøy når det henger bak på hesten. Sverdet er nydelig utformet. Helt rett med fine graveringer opp langs sverdbladet. Selve skjeftet er surret inn i tre lag lær som gir et godt grep, men også et fint utseende. De lavere lagene er av en lysere lærtype enn den øvre, noe som gjør det ekstra fint. Apoes vet ikke hva graveringene betyr, men den som har gitt han det har forklart at sverdet er veldig gammelt og at graveringene er en oppskrift på langt liv. Vel og bra det, hadde han bare kunnet skjønne dem. Han har brukt en del tid på å finne ut av det, men har ikke kommet noen vei. Det eneste som kan sies med sikkerhet er at sverdet ikke er som andre sverd. Det er mye lettere enn størrelsen skal tilsi. Han antar at det veier omtrent halvparten av det et normalt sverd av den typen vil veie. Hvorfor vet han ikke, men det er ikke noen ulempe.

Et så stort sverd er ganske uhåndterlig når man går fra å ha det i slire til å skulle bruke det i kamp. I tillegg kan en ikke ha det hengende langs siden. Han har derfor fått laget en spesialslire som gjør at det sitter greit på ryggen, men lett kan dras fremover og nedover uten å kappe av hans egen hals i forsøket. Han fester sliren på ryggen og passer på at den nedre delen sitter løst så han ikke skal ha noen problemer med å få det ut. Han håper inderlig han ikke får bruk for det, men vil ikke risikere å være uforberedt.

Han setter seg på hesten igjen og fortsetter oppover. Etter en liten stund flater veien ut og bekken forsvinner ned og vekk fra veien. Her blir det igjen mindre skog langs sidene, men ikke for det, de trærne som er her er heller ikke noe å skryte av, men de gir nå litt skygge på sommeren. Langt borte i det fjerne kan han skimte lysene fra landsbyen sin. Det skal bli godt å komme hjem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reisen til det ukjente – Del 2

av Aslak Berby in 26 september, 2009
Kategorier Reisen til det ukjente

Dette er neste delen av det jeg har skrevet. Det lønner seg å lese del 1 først

======================

Han går helt i egne tanker og enser nesten ikke at han har nådd porten til landsbyen da en stemme brøler: «Hvem der?»

«Det er Apoes Nordgar, » svarer han litt fortumlet.

Det er et øyeblikk stille før det igjen kommer kraftig et sted fra mørket. «Apoes har vi ikke sett på mange år. Landsbyen er stengt for kvelden.»

«Jeg vet at jeg ikke er sett på mange år. Jeg er kommet tilbake for å prate med mitt folk, Naradiene.»

Fra et lite treskjul til høyre for porten kommer en kraftig mann ut med en lykt som han lyser rett på Apoes. «Nei, har du sett. Det er jo deg Apoes,» kommer det lystig fra mannen før stemmen blir mer alvorlig. «Vel, tider endrer seg. Landsbyen er forsatt stengt. Du får gå rundt.»

«Nja, jeg hadde tenkt meg innom vertshuset en tur først. Må ha litt mat i kroppen før jeg drar den siste turen hjem. Er det fortsatt Eivind som driver det»

«Ja, men jeg tror ikke han venter noen gjester nå. Etter de siste måneders uro har vi begynt å stenge landsbyen for fremmende etter mørkets frembrudd.»

«Greit nok det, men jeg er ikke akkurat fremmed,» kommer det oppgitt fra Apoes.

«Vel, du er ikke akkurat en som ferdes ofte her heller. Men, joda, jeg kjenner igjen deg. Du får rusle over og se om du får sparket liv i kokka der borte.»

Apoes begynner å gå videre. «Jeg får vel det. Takk skal du ha. Jeg kommer til å trenge den maten.»

Det er tydelig at ting har endret seg ja, men dette er ikke det første stedet han hadde sett slike forandringer. Han er likevel forbauset over å se at det har nådd så langt ut som hit. Dette er ikke akkurat nære hovedstaden, og nyheter har en tendens til å komme sent ut hit.

Apoes går opp den eneste gata i landsbyen. Den er ikke lang og består i all hovedsak av noen få butikker. En liten butikk som selger forskjellige preparater laget av blomster og røtter, en smed, en liten altmulig butikk som kjøper og selger ting som blir laget innenfor og utenfor landsbyen, og et lite vertshus. Alt unntatt vertshuset er stengt nå, men som alle vet kan du når som helst komme, og du vil likevel kunne kjøpe eller selge noe om du ikke har mulighet til å komme ellers.

Når han nærmer seg leier han hesten inn i stallen som tilhører vertshuset. Her tar han forsiktig av salen og oppakningene. Han må ha det på igjen senere, men nå kan hesten hvile seg og få seg litt mat. Han setter hesten inn i en ledig bås og sørger for å bære frem litt høy. Egentlig burde han strigle den, men det har han ikke tid til nå. Hesten får vente ennå noen timer. Det får holde med et teppe han brer over ryggen på den. Det er klart at hesten koser seg og den setter gladelig til livs høyet den har fått.

Apoes gir den et kjærtegn over mulen før han snur og går mot bakdøra til vertshuset. Inne er det ganske folketomt. De eneste som er her er en eldre mann som sitter fredelig i et hjørne og drikker en mugge med øl og bartenderen som sitter og småslumrer bak disken. Apoes går rolig bort til der bartenderen sitter og kikker litt på han før han tar opp en terning som ligger på disken og kaster den på hatten som han har trukket ned over øynene. Bartenderen blir så overrasket at han mister fullstendig balansen og ramler i gulvet. Fra hjørnet høres en nasal latter som fort stilner når Apoes kikker på han. Vedkommende får det plutselig travelt med å finne ut av hva som er i bunnen av muggen.

Nede fra gulvet kommer det ganske høyrøstet: «Hva i…?»

Apoes snur seg rolig rundt. «Neimen Eivind da? Er det sånn du hilser gjester?»

«Gjester, nei, ugagnskråker, ja!» mens han reiser seg og blir litt roligere. «Men har du sett. Er det ikke Apoes som er på besøk. Da var i alle fall hilsenen min korrekt. Det var lenge siden sist,» sier han og smiler bredt.

«Det er dessverre det ja. Litt for lenge siden.»

«Hva kan jeg hjelpe deg med da?»

«Flere ting, men aller først kan du kanskje skaffe meg noe å bite i.»

«Hmm. Ja. Det skal vel la seg gjøre. Skal du ha dagens?»

«Har du noe annet da?» Apoes løfter et øyebryn og kikker skeptisk på han.

«Nei, men det er høflig å late som du har et valg da.»

«Joda, men la meg få en øl til maten så blir det bra.»

«Det skal vel la seg gjøre. Et lite øyeblikk,» Eivind snur seg og går til døråpningen. «Kjære, finn frem brød og varm opp litt kjøtt. Vi har en som er litt sulten,» roper han til noen lenger inn.

«På denne tiden av døgnet?» kommer det fra en fyldig kvinnestemme ute fra bakrommet.

«Ja, det er en gammel kjenning som tydeligvis slapp gjennom vakta.»

«Greit. Det tar litt tid, for jeg må fyre opp først.»

Eivind kommer tilbake til disken og begynner å fylle opp en mugge med øl. «Har du noe nytt å fortelle fra hvorhen du har vært da?»

«Jeg kommer rett fra Garantin. Har ridd i et sett for å nå frem så fort som mulig.» Han ser ut i luften et øyeblikk. «Det har tatt meg fire dager.»

Eivind kikker opp med et lettere forbauset uttrykk i fjeset. «Fire dager fra hovedstaden? Hvor mange hester kverket du på å komme frem så fort?»

«Jeg har bare min egen hest, men den er i veldig god form. Den er meget sliten, men vi har klart det.»

«Imponerende. Vel, jeg har hørt rykter om at kong Gamor har rekruttert en masse nye folk den siste tiden. Sønnene til Simon og Mats for av gårde for å se om de kunne bli innrullert. Ikke det at jeg skjønner hva han skal med en hær. Det er jo ikke noen å sloss med så vidt jeg vet.»

«Ikke vet jeg, men jeg har sett den ene hærstyrken etter den andre marsjere ut. Aner ikke hvor de skal, men imponerende er de.» Han stopper opp et øyeblikk og demper stemmen. «Jeg har ikke vært hjemme på fem år og jeg frykter at Teor ikke vil være så veldig glad for å se meg.»

Eivind ser skeptisk på han, men sier ingen ting.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reisen til det ukjente – Del 1

av Aslak Berby in 23 september, 2009
Kategorier Reisen til det ukjente

Dette blir mange deler, men jeg kommer ikke til å legge ut alt, men jeg skal prøve å legge ut noe hver 2.-3. dag.

Dette er starten på den boken jeg har skrevet.

======================

Prolog

Kaptein Merlok står urolig og ser ned på de tolv magikerne som arbeider i bunnen av bakken. For alt han vet står de kun og vifter med armene og finner opp ord, men han er blitt fortalt at de tetter igjen noen magiske brønner som kun magikere er i stand til å se. Egentlig så bryr det han lite. Hans oppgave er kun å registrere de stedene magikerne har jobbet og overse at de gjør det samme hver gang.

Han kikker seg kjapt over skulderen for å se ned på soldatene som har samlet seg på andre siden av bakketoppen. Han ser tilbake og sukker tungt.

«Er det et problem?» spør en løytnant som har kommet opp på siden av han.

Merlok kaster et kjapt blikk på den nyankomne. «Hva tror du?» sier han og nikker mot magikerne.

«Tror du de vil lage bråk?»

Merlok snur seg sakte og ser på løytnanten. «Dersom det hadde vært en magiker og vi hadde vært hundre, ville det vært dårlige odds for oss. Der nede er de 12 og vi er 40?» Han kaster igjen et kjapt blikk på soldatene.

Løytnanten kikker forundret på han. «Vi er ikke her for å sloss med dem, vi skal anholde dem og føre dem til Garantin.»

Kapteinen nikker ned til magikerne. «Se på dem. Tror du disse vil frivillig bli med tilbake til et liv i fangenskap?» Han tar en liten pause. «Det tror ikke jeg. Jeg vet ikke hva de kommer til å gjøre, men vi får dem nok ikke med oss.»

Løytnanten blir tydelig spakere i stemmen. «Men du har jo sett ordren.»

«Jeg vet. Og det er det som bekymrer meg. Får vi dem ikke med oss blir vi kastet i kasjotten for tjenesteforsømmelse. Prøver vi å få dem med oss kommer de til å ta livet av oss.»

De blir stående og se litt til. Det er tydelig at de var kommet over i en ny fase, for halvparten hadde gått litt inn mens den andre halvparten hadde tråd litt ut.

«Hvor lenge skal de holde på?» spør løytnanten.

«Normalt holder de på i seks timer, så det begynner å nærme seg nå. Det at de skiller lag er en indikasjon på at de snart er ferdig.»

«Jeg har aldri sloss med magikere før. Hva tror du de kommer til å gjøre?»

«Jeg vet ikke. Jeg har hørt om de som har blitt grillet på stedet, om de som bare har falt sammen og til og med de som har blitt omgjort til en frosk.»

Ingen sier noe mer, og de blir stående og se på resten av ritualet.

«Nå er de ferdig,» sier Merlok. «La oss hente soldatene.»

Han begynner å snu seg når løytnanten pirker i han. «Hva gjør de nå?»

Forundret snur Merlok seg for å se. De har gått inn mot midten av sirkelen de sto i og startet med et nytt rituale, men denne gangen holder de venstre hånd på høyre skulder til nabomannen.

«Jeg vet ikke. Dette har de aldri gjort før.» Samtidig som han sier siste ordet forsvinner alle tolv i løse luften.

Begge blir stående forundret og se på plassen de forsvant fra før løytnanten endelig sier: «Jeg hadde foretrukket å bli frosk.»

1000 år senere

1 – Hjemkomsten.

Det er en tidlig høstkveld og sola er straks ved å gå ned over fjellene i vest. Hesten til Apoes er nesten utslitt etter de lange dagene med hurtig ritt. Apoes er klar over dette og trer nå av hesten for å gå sammen med den den siste biten. Det går ikke noe fortere uansett. Apoes har ikke vært hjemme på 5 år. Det var ikke meningen at det skulle gå så lang tid før han kom tilbake, men det ene etter det andre har oppholdt han, og ironisk nok har han nå ikke mer enn tiden og veien om han skal redde sine kjære.

Mens han går bortover veien tenker han på de siste dagers hendelser og prøver å finne ut hvor god tid han har på å overtale de andre, og hvilke hindringer som ligger i veien. Han når toppen av bakken og kan skimte den siste landsbyen borte ved skogkanten. Vel, kalle det skog er kanskje å ta litt i. Det er en klynge med gamle trær som står der. Det er lite tilvekst av nye trær, og skogen blir mindre og mindre etter hvert som tiden går. Han stopper opp et lite øyeblikk og ser seg om. Ser de visne røttene som ligger igjen etter at de brukbare trærne er brukt som tømmer eller ved. Det er litt snedig, det er som det ikke vil gro. Han har sett det mange steder. Nakne sletter som tydelig en gang har hatt et yrende liv, men som nå bare er brakkland. Vel, ikke tid til å tenke på det nå. På tide å komme seg videre før det blir sene natta.

Mens han fortsetter bortover sletta tenker han tilbake på de gangene han har vært hjemme. Siste gang var da han var 20 år. Da var han hjemme i tre uker. Det var en herlig tid med mange gode minner. Han lurer på om Evina fortsatt venter på han der hjemme, eller om hun har brutt sitt løfte og funnet en annen. Han ville ikke være forbauset om hun har det. Han lovet å komme tilbake etter to år, men hadde ikke mulighet til annet enn å skrive noen brev i ny og ne. Han skulle ønske han kunne vært hjemme lenger, men ser nå at det hadde vært umulig. Først og fremst hadde Teor sørget for at han hadde fått et helvete, men mest av alt ville han ikke lært alt det han til nå har lært.

Han går helt i egne tanker og enser nesten ikke at han har nådd porten til landsbyen da en stemme brøler: «Hvem der?»

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

WOHO! Nå er boken publisert.

av Aslak Berby in 19 september, 2009
Kategorier fantasy, forlag

Stikkord:

Jeg vet det er VELDIG lenge siden jeg har skrevet her sist, men jeg mistet helt motet og har ikke hatt pengene til å avsette til privat publisering, men nå fant jeg et annet sted.

For de av dere som ikke har hørt om det før, men har noe dere vil publisere, bør notere dere ned lulu.com Dette er det mest geniale nettstedet jeg har vært ute for. Du gjør absolutt alt selv, men til gjengjeld er det helt gratis. Høres for godt ut til å være sant? Nope.

Fremgangsmåten for meg var:

  1. Bestem deg for format. (Selv valgte jeg standard pocket bok størrelse (4,25″ x 6,82″))
  2. Sett opp dokumentet ditt med formatering slik du ønsker. Du kan bruke word format, men selv laget jeg PDF for da behøver jeg ikke bekymre meg om fonter mm. (Benyttet open office)
  3. Last ned forside og bakside mal og lag disse. Enten selv eller med hjelp fra andre.
  4. Åpne en paypal konto som du kan motta penger på.
  5. Åpne en lulu konto og koble denne til paypal (Oppgi paypal email adressen)
  6. Start et nytt prosjekt. Valgte størrelse, papir QL etc. Nå får du vite hvor mye EN bok koster å produsere.
  7. Last opp det du laget i punkt 2 som innhold. Er det noe som blir “muffens” vil du få beskjed.
  8. Lag forside og bakside (Her lastet jeg opp de jeg hadde laget og benyttet kun disse)
  9. Sett pris.
  10. Publiser

Ok. Så langt har dette koster deg 0.- kr. Nå KAN du om du vil ha et selv bestille dette gjennom løsningen. Min bok som ble på 490 sider kostet $14.90 og produsere og det er det jeg må selv betale. Utsalgsprisen inkluderer et lite overskudd til meg + 25% til lulu. (Forhåpentligvis dekker det rettingen som jeg betalte for)

m.a.o. Du må IKKE betale for å få satt opp boken, satt opp forsiden etc som du må med en del Norske “Gjør det selv” forlag. Du må heller ikke kjøpe et minste opplag på X bøker. Dette koster deg INGEN TING med mindre du vil ha noen kopier selv. Da får du dem til “produksjons” pris.

Hvordan er dette mulig? Det er mulig fordi de benytter en PDO (Print On Demand) løsning som printer, falser, skjærer og pakker boken for utsendelse.

Jeg drister meg til å legge ut linken til der denne er lagt ut så dere kan se selv hvordan det blir. Jeg vet dette kan oppfattes som “kommersielt”, men trust me, jeg forventer IKKE å selge mye av denne boken.

Jeg kommer nok ikke til å oppdatere denne bloggen så mye mer, men hadde tenkt å legge ut starten av boken. Får se når jeg får tid til det.

Reisen til det ukjente hos lulu.com

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig svar fra Schibsted Forlag

av Aslak Berby in 30 januar, 2009
Kategorier begrunnelse, bok, forlag, refusjon

Det ble avslag, men for en gang skyld var det en liten tilleggs tekst med på kjøpet. Jeg syns det var kjempe flott at de skrev noe mer en bare “Beklager, men kan ikke gi den ut.” Jeg drister meg til å legge svaret ut her:

Hei,

Vi takker for muligheten til å lese ditt manus “Reisen til det ukjente”. Det har nå blitt vurdert av to av våre konsulenter.

De trekker frem at dette er en spennende historie det er lett å lese. Språket flyter bra, og har en fin blanding av dialog og fortellerstemme. Samtidig bør kjærlighetshistorien mellom Apoes og Evina utdypes og beskrives heftigere. Romanen vil også kunne vinne mye på at magien og slaget mellom de gode og onde blir bedre og mer utfyllende presentert. Likevel virker historien gjennomtenkt, og boken er til tider vanskelig å legge fra seg.

Romaner i fantasy-sjangeren faller dessverre utenfor utgivelsesprofilen vi har i Schibsted Forlags underholdningsavdeling – selv om det er liten tvil om at dette internasjonalt sett er en stor og populær sjanger. På grunnlag av dette er ikke manuset aktuelt for utgivelse hos oss, og vi takker derfor nei til din roman.

Lykke til videre!

På en måte er dette litt trist for det var det siste forlaget jeg aktet å sende til. På den annen side er det litt flott også for nå er jeg ferdig med å forsøke med de eksisterende forlagene og kan avslutte den delen.

Jeg ser hva de skriver om ting som burde utdypes, men nå har det vært så mye frem og tilbake at jeg tror ikke jeg uten videre vil klare å legge til så mye mer på historien. Slik den er nå får jeg gi den ut og bli ferdig med den.

Nå er det veien videre som teller. Jeg har nå sendt den over til en som skal rette den profesjonelt. Når jeg får den tilbake derfra vil jeg starte med å ta kontakt med forlag for utgivelse i egen regi. Jeg har noen kriterier jeg ser etter så ingenting er bestemt ennå.

Men det som er ennå viktigere er at jeg nå ikke har noen som kan sette like høye krav til hva som kan gjøres med innholdet slik at jeg føler jeg lettere kan bestemme selv. I klar tekst betyr dette at jeg føler jeg kan slippe deler av innholdet ut så andre kan lese det. Jeg kommer ikke til å slippe alt (Det må være en grunn til å kjøpe den til slutt også. :D ) Men jeg kommer til å legge ut minst 25% av den her på VGB.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det nærmer seg…

av in 2 desember, 2008
Kategorier Ukategorisert

Og det er ikke jul jeg snakker om.

Nei, jeg snakker om tidpunktet hvor jeg ikke vil bruke mer tid på forlag som gir avslag. I dag kom avslaget fra Kolon Forlag. Jeg er selvfølgelig meget glad for at de tok seg tid til å lese det, men selvfølgelig håpet jeg på et annet resultat.

Nå venter jeg kun på et forlag til. Gir de også avslag så setter jeg i gang med privat utgivelse. Det føler jeg også vil gi meg en større frihet i forhold til å kunne slippe deler av innholdet ut. f.eks. ved å legge ut de første 100 sidene eller noe her eller på et annet sted.

Vel, vel. Kommer tilbake når jeg har fått høre fra det siste forlaget.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Burde forlag gi begrunnelse ved avslag?

av in 27 november, 2008
Kategorier begrunnelse, forlag, refusjon

Dette er en diskusjon som til stadighet kommer opp.
Om mitt svar er faktisk: Nei, det burde dem ikke.

Hvorfor mener jeg det?

Vel, la oss først se litt på den stakkaren som har
skrevet det som blir sendt inn.

Her har vedkommende benyttet utrolig mange timer på
å skrive, rette, lese gjennom, lete etter inkonsistenser og mer
eller mindre blitt smågal i forsøket på å skape noe fra sitt
indre. Etter dette kommer da prosessen hvor du sender dette inn, du
biter negler i noen måneder før endelig det ligget et brev i posten
som sier: «Takker for å få lese ditt manuskript, men vi kan ikke
påta oss å gi den ut i bokform.»

Javel. Hvorfor, er det første som dukker opp. Er du
full bukket? Er sjangeren feil? Er det kjedelig? Er det utdatert? Er
målgruppen for snever? Er du udugelig som skribent?

Spørsmålene er mange, spesielt når du aldri har
fått gitt ut noe og det eneste du har fått av tilbakemeldinger er
ros fra venner og familie som uansett er programforpliktet til å
skryte.

Så, hvorfor skal de ikke gi noen tilbakemelding?
Vel, grunnene kan være mange, men først og fremst må en ta i
betraktning at bare ved å lese (skumme) gjennom det som er sendt inn
har de allerede brukt mye tid. Skal de da i tillegg bruke gratis tid
på å begrunne innholdet vil de bruke så mye resurser at det ikke
lønner deg.

Men i tillegg til dette vil jeg tro at det er lettere
for dem bare å gi et avslag for så å slippe å få ting inn ennå
en gang og ennå en gang. Gitt at begrunnelsen var: «Manuskriptet
inneholder for mange voldelige elementer til å være en ungdomsbok.»
Uten å skrive noe mer om hva og hvordan. Så skribenten setter seg
ned og fjerner alt som kan minne om voldelige elementer og sender den
inn igjen. Dette er en håpløs prosess. Hadde det vært så enkelt
ville de antagelig tatt tak i vedkommende uansett. Jeg vil tro det er
mange elementer og den som leser manuskriptet har funnet utifra en
totalvurdering at boken ikke er realiserbar innen de rammer de har og
forholde seg til.

Jeg tror det er greit at de sier nei og ferdig med
det. Selvfølgelig ville jeg gjerne sette meg ned for å diskutere
dette med dem og finne frem til endringer som gjør det interessant,
men på en annen side. Jeg tror de forfattere som klarer å skrive
noe som forlaget tenner på vil få denne diskusjonen uansett.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva må en godta fra forlag?

av in 13 november, 2008
Kategorier forfatter, forlag, griskhet

En av mine faste besøkende på bloggen min, Trollapen, gjorde meg oppmerksom på følgende link:

De store tar overskuddet.

Dette før meg til å tenke på noe som har slått
meg før. I hvor stor grad er en forfatter prisgitt disse?

Jeg har tidligere sett litt på betingelser som forlagene
setter til forfattere. Du er bundet på føtter og hender.
Ikke kan du gjøre noe kreativt med innholdet etter at det er
trykt og ikke kan du frigi deler av det selv dersom du har en god
ide.

Selv går jeg med tanker om å lage en liten promotion
webside med en liten teaser dersom jeg får den gitt ut, men jeg
tror ikke dette er mulig dersom en av de store forlagene gir ut, da
jeg ikke får trykke et komma uten deres eksplisitte tillatelse.

Tilbake til den artikkelen. Den snakker om hvilken makt de tre
store forlagene Gyldendal, Ascehoug og Cappelen Damm har overfor
andre forlag. Men hva med oss andre? Vi som skriver, men ikke får
gitt ut gjennom disse. Dersom jeg IKKE kommer og får gitt den
ut gjennom en av disse store (to har alt gitt avslag) så vil
jeg aldri få noe stort opplag. Jeg vil ikke kunne tjene penger
på dette.

Jeg har bestemt meg for å gi dette ut for egenhånd
dersom ikke et forlag tar tak i det, men jeg skal prise meg lykkelig
om jeg får solgt unna de første 100 som jeg må
kjøpe selv. Antagelig vil jeg ikke klare det og jeg vil ikke
han noen form for mulighet til å selge bøkene mine der
folk oppsøker for å kjøpe bøker. Jeg kan
lage en webside med bestillings skjema og jeg kan kanskje få
solgt noen få på messer eller lignende hvor fantasy er et
tema om jeg virkelig går inn for det, men noe stort salg uten å
komme inn i varmen? ALDRI!

Hvilke alternativer har vi da? Får man refusert en utgivelse
får man INGEN tilbakemeldinger om hvorfor. Skal du ha en
vurdering om hva som kan gjøres bedre eller hvor du må
forbedre deg må du ta initiativ til å få denne
vurderingen selv og det koster antagelig en del

Skal man bare gi opp?

Nei, det skal man ikke. Personlig har jeg fått så mye
positive tilbakemeldinger på denne boken at jeg skal ha den
trykt. Om ikke annet for å kunne sette et eksemplar i hyllen og
si: Jeg gjorde det!

Men dette er tanker enn må ta med seg i vurderingen når
en skal skrive. Det er få unt å tjene nok til å
leve av det, men er en standhaftig nok så går det sikkert
tilslutt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Veien videre

av in 10 november, 2008
Kategorier bok, forlag, utgivelse

Så langt venter jeg på 3 forlag som alle ga seg
selv 3 uker. Dersom de er omtrent like punktlige som de to foregående
jeg sendte til så kommer avslagene fra disse før nyttår en gang.
Vel, vel.

Jeg har allerede begynt å vende meg til tanken på
at dette igjen blir refusert og at jeg må gi det ut på egenhånd.

Skulle det skje så har jeg følgende liste jeg må
gjennom:

  • Jeg først få det fullstendig rettet. Dette er
    noenlunde under kontroll. Jeg vet om en som er profesjonell på
    dette området som forhåpentligvis har kapasitet til å ta den
    jobben.

  • Det må lages et bilde til forsiden. Dette
    bildet skal også representere boken i andre sammenhenger. Jeg vet
    hvordan jeg vil det skal se ut, men trenger å få tilgang på et
    pent tohåndssverd for å få det til.

  • Så må det trykkes opp, men da må jeg vente
    litt så jeg har kontanter nok.

I tillegg til dette må jeg da stå for reklame og
salg selv. Det er noe av det mest pyton jeg kan tenke meg, men jeg
har fundert på om jeg ikke skal lage en liten nettside med et lite
persongalleri, sammendrag av boken, litt tanker om verden og de
første 40 A4 sidene (ca 20% av boken).

Får jeg det da til slik jeg ønsker vil det være en
link til et sted for online kjøp av boken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00